Blogg for en bærekraftig måte å være i verden på

Inspirerer til et godt liv.


Legg igjen en kommentar

Skulgam gartneri har økologisk dyrket orientvalmue, Papaver orientale til halv pris uke 23, fredag 10. juni, lørdag 11. juni og søndag 12.juni, 2016.

Skulgam økologiske gartneri har fire forskjellige varianter av orientvalmue på helgetilbud fredag, lørdag og søndag, uke 23, 2016. Rabatten er minus 50 % disse dagene. I tillegg kan du oppnå miljørabatt på 20%. Tilbudet gjelder fredag 10. juni, lørdag 11. juni og søndag 12.juni, uke 23, 2016.

Vi har åpent alle dager (også søndag) fra 10:00-18:00.

Les mer på Helgetilbud.

Husk også å ta en kikk på våre krydderurter, sommerblomster, ampelplanter og Tromsøs beste utvalg på stauder. Alt klimatipasset og  økologisk produsert.

 

Orientvalmuen ble introdusert til Europa av den franske botaniker Tournefort. Han ”oppdaget” denne vakre planten i Armeria allerede i 1702. Den er kjent dyrket i Norge fra 1819 i følge ”Oldemors stauder i våre hager”, Chr. Schibsteds Forlag a/s,1992.

Alle disse variantene av orientvalmue har svært store blomster: 8-15cm.  De aller største blomstene har Papaver orientale Nana ‘Allegro’.  Den beste holdbarheten på blomstene har kanskje Papaver orientale ‘Queen Alexandria’.  Alle kultivarene blomstrer i Juli i Tromsøområdet. Orientvalmen liker seg på et lyst sted,

Planten danner pælerot, noe som gjør den vanskelig å flytte, den tåler dårlig skade på rotsystemet. Vær forsiktig med å gi den for mye vann. Orientvalmue er ømfintlig for vind og nedbør, det er best å plante den på et lyst sted som er litt skjermet. God drenering og relativ moldrik jord.  Klarer man å gi plantene det de ønsker, er de svært hardføre (H8).

Planten danner en mengde frø, og også frøkapselen er svært dekorativ. Frøene kan brukes til brødbakst (for eksempel frøbrød). Om du ønsker å bruke planten på denne måten er det godt å vite at Skulgam gartneri produserer alle plantene økologiske, ingen sprøytemidler er benyttet i produksjonen.

Papaver orientale 'Queen Alexandra' på Skulgam gartneri, Ringvassøy

Papaver orientale ‘Queen Alexandra’ på Skulgam gartneri, Ringvassøy


Legg igjen en kommentar

Økologisk dyrket vårakeleie, Aquilegia glandulsa var. Jucunda, kan kjøpes til halv pris fredag, lørdag og søndag uke21, 2016.

Aquilegia glandulosa Jucunda egen (2)

Aquilegia glandulosa var. Jucunda

Vårakeleie, Aquilegia glandulosa var. Jucunda er opprinnelig fra Sibir, Central Asia, Mongolia og Xin-Jiang. Den er tilpasset barske klimatiske forhold (H8), og trives derfor godt i nord-norsk klima på en solrik eller delvis skygget vokseplass. Den er ikke så kravstor på jordtyper, men har lett for å trives i sand og/eller leirblandet hagejord.Skulgam økologiske gartneri produserer en kultivar av vårakeleie ’Jucunda’. Den har ekstra store blomster å blir 40-50 cm lang, den bøyer seg for vinden, men retter seg opp igjen når den har passert 🙂

Vårakeleien står fint i vårt staudebed –år etter år. I år har blomstringen startet veldig tidlig og den vil glede oss lenge som vanlig.

Skulgam økologiske gartneri har den på helgetilbud fredag, lørdag og søndag, uke 21, 2016. Rabatten er minus 50 % disse dagene. I tillegg kan du oppnå miljørabatt på 20%. Les mer på Helgetilbud.

Har du lyst å følge med på hva vi har på tilbud, eller lese mer om økologiske planter, følg bloggen via Epost ved å klikke øverst til høyre.


Legg igjen en kommentar

Økologisk dyrket stemorsblomst

Stemor er en kjent og kjær sommerblomst. Den er svært anvendelig enten du velger den svært riktblomstrende varianten med små blomster eller de storblomstrete. Småblomstrede varianter har nærmere slektskap med fiolene, de har arvet litt av fiolenes flerårige egenskap. Dermed klarer de ofte overvintring i 3-4 år før de gradvis forsvinner. Bruk de gjerne på kirkegården, i ballkongkassen, i sommerblomstbeddet, eller innimellom stauder mens du venter på at staudene skal etablere seg.

Økologisk dyrket stemor  Viola x wittrockiana

Økologisk dyrket stemor
Viola x wittrockiana

Visste du at stemor er spiselig? Noen av de smaker faktisk godt! Hvorfor ikke pynte salaten neste gang med noen flotte blomster, eller kanskje fryse inn noen små stemorsblomster i isbiter. Det gir fin effekt i sommerglasset 🙂

Viola sorbet yellow frost venstre

Økologisk dyrket stemor Viola sorbet yellow frost

Viola Penny Marlies venstre

Økologisk dyrket stemor Viola Penny Marlies

Stemor fra Skulgam økologiske gartneri kan du trygt spise, de er Debiogodkjent økologisk og dyrket helt uten kunstgjødsel eller giftige sprøytemiddler.

Om du har lyst å plante noen -eller spise noen stemorsblomster kan du på fredag 03.07.2015 og lørdag 04.07.2015 kjøpe de til halv pris!  PÅ TOPPEN kan vi gi miljørabatt på 20 % i TILLEGG se HELGETILBUD.


Legg igjen en kommentar

Flotte økologisk dyrkede skrinneblommer på tilbud uke 25!

Hageskrinneblom  (Arabis caucasica syn. Arabis albida). er en hardfør (H8)  art som stammer fra fjellstrøk rundt Middelhavet, i Vest-Asia og Makaronesia. Den har vært brukt som hageplante i Norge siden midten av det 19. århundre. En nær slektning av denne, fjellskrinneblom (Arabis alpina), vokser så langt mot nord som Svalbard. Hageskrinneblom blir 15-20 cm høy, trives i sola på vanlig hagejord, og aller best i grusblandet, kalkrik jord. Den får et imponerende blomsterflor i mai og juni. Planten kan med hell brukes i steinbed og på murer da den setter pris på godt drenerte plasser. Etter blomstring kan det være lurt å skjære den tilbake, da holder den seg mer kompakt.

Bilde

Skulgam gartneri produserer tre kultivarer av hageskrinneblom: Arabis caucasica ’Snowball’ som er hvit, Arabis caucasica ’Pixie Cream’, kremfarget, og en rosa variant som heter Arabis caucasica ’Pinkie’.

Bilde

Disse tre sortene kan kjøpes i uke 25 for halv pris, kr 35,- på Skulgam gartneri, Skulgamvegen 418, Ringvassøya.

I tillegg til halv pris på disse plantene kan du også 20 % vennerabatt! Altså kr 28,- pr. plante! 

Vi produserer alle våre økologiske planter selv og herder dem for Nord-Norsk klima. Når det er utsolgt for en planteart, rekker vi ikke å lage nye før neste år (eller året etter det), så vær rask om du vil sikre deg noen eksemplarer av denne!

Bilde

 

Velkommen til hyggelig handel!


1 kommentar

Frø som spirer i en bredere sammenheng: Livets glade underverk!

 

Vinteren holder enda sitt grep på landskapet ute, men innendørs i vekstrommene er våren for lengst i gang. Takk og pris for det! For meg som er glad i grønt liv, kan vinteren i Nord-Norge bli litt vel lang.

Nå er det tid for produksjonstart for sommerblomster, krydderurter og hengeplanter i massevis av varianter. Noen av staudene skal vekkes til live igjen etter vinterdvalen, andre stauder skal ligge under snøen ute og vente på våren litt til. Alt av potter, jord, og økologisk næring må være på plass på bruket for en intensiv vekstsesong.

Frøskallet har ikke lyst å gi slipp helt enda.

Hagepoppelrose
(Lavatera trimestris)’Ruby Regis’
fotografert 07.03.2014
Om fire-fem måneder blomstrer den.

Lavatera trimestris 'Ruby Regis' Eg. (2)

Sommerblomstring for den ettårige hagepoppelrose
(Lavatera trimestris ‘Ruby Regis’)

Nå er altså spiringa for lengst i gang. Krydderurter, og sommerblomster som stemor, nellik, hagepoppelrose, ringblomst og mange,mange flere hever sine spirer over jordoverflata og skifter farge fra hvit til grønn straks de oppdager lyset for første gang i sitt liv. Det som skjer i akkurat dette magiske øyeblikket når planten ”ser” lyset for første gang, skal jeg skrive mer om siden. Jeg oppdaterer deg mer enn gjerne! Bare følg denne bloggen eller Skulgam gartneripå Facebook.

Frø: Frøplantenes formeringsorgan. Utviklingshistorisk sett er frøet frøemnet som er omdannet etter befruktningen. Frøet består av frøskall, groe og frøhvite.
Spireevne: Evne hos såfrø og såkorn til å spire og gi planter, undersøkes ved spireanalyser i laboratorium.

Slik definerer SNL et frø, og dets spireevne. Greit nok, men definisjonen får ikke med seg spiringens mirakel. Jeg har sådd hundretusenvis av frø, men jeg slutter aldri å undre meg over livets mysterium, når jeg tenker over hva jeg egentlig ser når spirene for første gang bryter fram fra frøskallet. På Skulgam økologiske gartneri er naturen vår læremester. I stedet for å bruke kjemisk gjødsel eller sprøyte med gift, prøver vi etterligner  naturlig prosesser så godt det lar seg gjøre. Jeg har derfor lyst å skrive litt om disse prosessene.

Morplanten leverer sine avkom i form av små frø utpå høsten. Etter x antall dager/ år registerer frøet fra sin ”søvntilstand” at det er på tide å forlate den dvaletilstanden det er i.  Enkelte frø må vente lengre enn andre. Noen frø kan bevare spireevnen i tusenvis av år. Frø av Silene stenophylla måtte vente i 32000 år før Russiske forskere hentet frøene ut fra permafrosten i Sibir og suksessfullt klarte å få de til å spire! De fleste frø klarer under ordinære forhold ikke å bevare spireevnen så lenge som dette, men det er uansett ikke særlig lurt å være alt for ivring med spiringa. Spiretidspunktet må være helt nøyaktig i forhold til miljøet rundt, ellers går det fryktelig galt. Det er ikke særlig lurt å spire seint på høsten hvis frøet er av det ett-årige slaget (sommerblomster).  De forskjellige artene har forskjellige strategier/løsninger på hvordan de skal finne dette kritiske tidspunktet. Enkelte stauder (flerårige urteaktige planter) produserer frø  som er bygd opp slik at alle frøene IKKE skal spire på samme tidspunkt. I tilfelle de første som spirer blir utsatt for uforutsette ting, (sultne dyr f.eks), er det alltid noen frø igjen som kan gjøre et nytt spireforsøk året etter. Ikke dumt ”tenkt”for et lite frø helt uten hjerne.

Temperatur, lys, fuktighet, tykkelse på frøskallet eller spirehemmende stoffer i frøet som brytes ned i et visst tempo er noen av faktorene som styrer spiringa. Men underet blir ikke mindre av den grunn! Når det først spirer, er det masse en ”baby-plante” må finne ut av i forhold til plassen og klimaet det har spirt på: Står den i sol eller skygge, vindfullt eller i le, fuktig eller tørt, varmt eller kaldt?

Stor valmuesøster Meconopsis x sheldonii 'Lingholm' fotografert på Skulgam gartneri 01.07.2009

Stor valmuesøster (Meconopsis x sheldonii ‘Lingholm’)
fotografert på Skulgam gartneri 01.07.2009
Stor valmuesøster liker seg svært godt i Tromsøklima fordi det ligner klimaet på plantens naturlige vokseplass i Himalaya på 5000meters høyde.

Denne valmuesøsteren (Meconopsis) ble sådd allerede i fjor. Nå er årets  første to blader på vei mot lyset.

Denne valmuesøsteren (Meconopsis) ble sådd allerede i fjor. Nå er årets første to blader på vei mot lyset.

Tenk bare på temperaturforskjellen en plante har i sørvendt helling på en solrik dag, kontra en plante av samme art som har vært så uheldig å blåse bort til et skyggefullt sted på nordsiden av en bergskrent. Dersom planten ikke ”forstår” hvor den vokser, og prøver å forme sin stengel og blader som om den sto på et annet sted, vil den raskt tape i konkurransen med de plantene som er bedre tilpasset nøyaktig den plassen og klimaet de står. Denne kunnskapen om forventet klima ligger kodet inn i det lille frøet! Et eksempel på slik kunnskap oversatt til menneskespråk kan være: Hvis det blåser sterkt gjentatte ganger fra nord: lag ekstra kraftig støttevev på sørsiden av stammen og send ut tre nye hovedrøtter for å stabilisere. Et annet eksempel: Dersom bladlus angriper, produser lusedrepende stoff og slå av denne prosessen når luseangrepet er over, for da trengs energien til noe helt annet. Altså: I frøet ligger kunnskap som den samme planten kanskje trenger først flere hundreår etter!

Se for deg en eikenøtt som spirer. Er den heldig, har den et over 1000-årlig liv å se fram til.  Gjennom hver eneste dag som går må den være i stand til å hente vann og næring fra jorda, regulere sin egen temperatur og fuktighet gjennom spalteåpninger, å bygge opp sin egen næring med sola som drivkraft (ikke engang de allmektige menneskene klarer det). I tillegg kommuniserer eika med sine artsfeller og andre planter i området. Denne kommunikasjon foregår både i form av lys (refleksjoner fra plantene i nærheta), i form av gasser (massekommunikasjon) den skiller ut, og evnen den har til å koble seg sammen med nabovekstenes røtter. Som ikke det er imponerende nok, kan røttene også koble seg på Mycorizziasoppene i jorda. Sopphyfene (tråder som soppen består av) i jorda sammarbeider med planten om næring og vann.  Ny forskning fra University of Western Australia viser at i tillegg til dette kan også planter allerede som frø kommunisere med naboplanter med nanomekaniske vibrasjoner! Dette klarer de selv når de blir hindret å bruke de kjente kommunikasjonsmåtene lys, kjemiske og direkte kontaktsignaler som nevnt over! Denne form for kommunikasjonen har forskerne funnet ut bidrar til at frø spirer bedre når «gode naboer» er i nærheten kontra dårlige naboer. Frø og planter er i den forstand sosiale skapninger som blir påvirket av det miljøet de er en del av, akkurat som oss.

Ingen vet vel hvorfor vi lever, men en måte å se det på er at ”Eikelivet” leves for å gi kunnskapen videre til nye eikenøtter.

Eikenøtter som igjen en gang skal finne sitt magiske spireøyeblikk, vokse og leve i hundrevis av år som del av en større helhet, før det leverer sin kunnskap videre til neste generasjon.
Gjennom generasjonens gang har all nødvendig informasjon en planteart trenger blitt stadig mer raffinert og finstemt til miljøet planten skal vokse i. Allerede før frøet spirer ligger denne kunnskapen pakket som genetisk informasjon i det lille frøet. Det er imponerende at for eksempel en ganske vanlig hengelobelia,  (Lobelia erinus pendula), kan takle så store forskjeller i klima som det er i tropisk område og videre langs hele spennet til vårt kjølige arktiske klima. Det eneste den trenger er lys, jord, næring og vann, så vil planten kvittere med en foss av levende blomster.

Selv i Tromsø kan denne lobeliaen bli opptil 50 cm lang. Ikke verst når en tenker på at plantens vellykkede spireprosess og vekst er prisgitt frøets nistepakke i form av frøhvite og den genetiske informasjonen. Alt dette er pakket så tett at det går 60.000 lobeliafrø på ett eneste gram.

I disse dager skal vi på Skulgam gartneri så 8-20 lobeliafrø pr potte. Kall det gjerne presisjonsarbeid  Om noen uker kan vi iaktta spiringens mirakel. I begynnelsen av juni er disse plantene klar til å glede ett eller flere mennesker med din fantastiske blomsterflor.

Glade mennesker  er jo helt topp. Men kanskje er passende motgang også nødvendig. Et godt liv handler i høy grad om ballanse: Ikke for mye, ikke for lite. Altså passende utfordringer, samt kunnskap nok til å takle (miljø)forandringer. Enten det er en plante, et menneske eller et annet dyr.

Noen ganger kan blomsterprakten utebli, planten hangler eller visner for til slutt å gi opp. Hva kan ha gått galt?
Planter kan bli syke, akkurat som oss. Årsak til sykdom er flere, men på samme måte som for oss øker langvarig stress mottakeligheten for sykdom. Det finnes forbausende likheter mellom planter og mennesker. Stress oppstår når en organisme (en plante, oss eller et annet dyr) utsettes for et miljø de ikke har kunnskap om, eller den blir utsatt for en endring i tilværelsen den ikke er programmert til å takle. Dette kommer jeg til å skrive mer om seinere en gang.

Har du lyst kan du skaffe deg litt praktisk erfaring med frø, spiring, jord, plantebelysning, næring, riktig temperaturregulering for plantevekst og hva som er riktig å gjøre når sykdom eller skadedyr truer?  Bli med på vårt kurs i praktisk produksjon av dine egne økologiske planter, få veiledning i prikling og potting, lær om herding av planter og økologisk bærekraftig tankegang. Kurset gir en pangstart på våren! Jeg ønsker deg velkommen til:

KURS I ØKOLOGISK PLANTEDYRKING FOR ALLE.
Ta en titt på http://www.skulgam.no/ og meld deg på.

Kurset er 15. mars og vi har plass til bare 12 kursdeltakere, så vær rask om du vil bli med!

Takk for at du tok deg tid å lese helt hit 🙂


7 kommentarer

Økologisk og bærekraftig handel- NÅ eller i framtiden?

«En bære­kraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov» (Verdenskommisjonen, 1987).

Kvann (Angelica archangelica) innefrosset i gårdselva på Skulgam, Ringvassøya

Kvann (Angelica archangelica) innefrosset i gårdselva på Skulgam, Ringvassøya

En dag en gang inn i framtiden vandrer Ola Rettferdig  inn i matbutikken for å kjøpe sine dagligvarer. Han tenker på gamle dager, da han måtte, mot sin vilje, kjøpe matvarer med sprøytemiddelrester fordi det ikke var annet å få tak i. Nå derimot, er det en selvfølge at all mat produseres på en slik måte at den nærer kroppen på best mulig måte. Ja, ikke bare nærer kroppene den ender opp i, men maten beriker også miljøet hvor den er produsert. Jordlaget hvor maten produseres, blir tykkere og stadig rikere på liv, for hver eneste generasjon som går. Alle som har vært delaktig i produksjonen av maten får også en anstendig lønn for det de gjør. I tillegg har de den gode følelsen av å ha en meningsfull jobb med å produsere kvalitetsmat. For ikke å snakke om at produksjonsmåten gir mat og livsbetingelser til en rekke arter som inngår i samspillet i naturen.

Høres dette fint ut?  Utopisk? Ikke realistisk?

Denne bloggen kommer ikke til å bruke så mange bokstaver på alt som er galt i verden, i stedet skal jeg forsøke å fokusere på hva som er mulig på det trinnet i utviklingen som vi er nå.

Hvis du har lyst å følge meg vil du senere få noen tips om hvordan du kan unngå sprøytemidler i din egen hage, hvordan du aler opp dine egne økologiske planter og hvorfor jeg tror på en levende jord. Jeg håper jeg kan bidra til en økt bevissthet for en glad, etisk og bærekraftig måte å leve livet sitt på.

Når vi handler økologiske matvarer, får vi mat uten sprøytemiddelrester som er produsert på en slik måte at systemet bygger opp om naturens evne til å utvikle seg i positiv retning.  Jeg har tro på at det er mulig å produsere alle varer, ikke minst mat, på en økologisk, etisk og bærekraftig måte. Hvorfor jeg kan tro det?

  • For det første: Folk er stort sett fornuftige. Et friskt menneske ønsker ikke å skade muligheten for å få sine egne, eller sine etterkommeres langsiktige behov dekket. Jeg har jobbet med planter nesten hele mitt liv, jeg produserer økologisk, mens de fleste gartnere jeg kjenner produserer på konvensjonelt vis (med sprøytemiddeler og kunstgjødsel). Ikke en eneste av disse konvensjonelle gartnerne, LIKER å sprøyte sine produkter med giftige midler, men de er presset av et system som sier at dette må de gjøre om de skal kunne leve av det de produserer. 
  • For det andre: Hvis noen flere av oss bruker vår kjøpekraft på bærekraftige og rettferdige produkter, kan vi få de økonomiske kreftene til å dra i riktig retning.  De økonomiske kreftene i samfunnet er uten tvil viktige. Når vi bruker vår kjøpekraft på et bærekraftig system, sender vi et forståelig signal om at vi er villig til å bruke penger på å trygge fremtiden. Når kapitalinvestorene oppdager at de kan tjene penger på bærekraft- gjett hva de satser på?! Vi trenger altså et nytt system som støtter bærekraft på lang sikt- i alle ledd av produksjonen og ellers i livet.
  • For det tredje: Det går så smått om sen i riktig retning. Jeg er ikke Ola Rettferdig, men på forrige lørdag var jeg innom to dagligvarebutikker i Tromsø. Ettersom jeg gjerne støtter butikker som prøver å gjøre det som er mulig for å formidle økologiske eller rettferdige (Fair-trade) varer til forbrukerne, kan jeg godt si at disse to butikkene i Tromsø var Eide Handel og Coop Ekstra Bjerkaker. (For ordens skyld- jeg er ikke sponset på noen måte av disse). På Eide fikk jeg tak i økologiske tomater, gulrøtter, isbergsalat, grapfrukt og lønnesirup. Coop Ekstra Bjerkaker har en rekke økologiske varer, og jeg fikk til og med tak i noe så sjeldent som økologisk jord. For 20 år siden var det nesten umulig å få tak i økologiske matvarer på dagligvarebutikkene, og om man fikk tak i det måtte man være villig til en tredobling av prisen i forhold til konvensjonelle varer. Den samme lørdagen observerte jeg at Coop Ekstra hadde økologiske egg, og flere av de konvensjonelle eggene var dyrere enn de økologiske. Dermed er det enda lettere å velge en bærekraftig handlemåte.

fairtrade

På Ola Rettferdigs tid (i fremtiden) var bærekraft en selvfølgelighet, men i dag er det dessverre enda ikke noen direkte kobling mellom økologisk produksjon og et system som sikrer at arbeidene får ei anstendig lønn og gode arbeidsforhold. MEN, det finns merker som Fair-trade Når Fair-trade merket står på varen vi kjøper vet vi at alle ledd i produksjonen er rettferdig. Når flere og flere tenker bærekraftig og aktivt ser etter disse viktige merkene, bringer dette oss nærmere en verden hvor Ola Rettferdiges butikk er en selvfølge.

DebioOppsummert: En bærekraftig måte å være i verden på NÅ, kan støttes ved at vi handler bevisst. Vi kan se etter Ø-merket (Debio-godkjenning) og Fair-trade merket når vi handler. På denne måten sender vi et signal om at vi vil bruke våre resurser på en bærekraftig måte. Lykke til med handelen , å husk å dele dette med noen du er glad i.