Kamp

 

KAMP

Det er flere meter med snø
ned til vårens redning.
Elgen roper dette underlige
Ropet

Hør
den fortvilte
Gnager og gnager
Stillheten
i kanten av skogen
Den stille kampen
for livet
Sulten roper

Stillhet venter
Elgropet igjen
Vinteren og
Kampen

Hører Ropet
er
Våken om natta
Kjemper i snøen
Gnager og
Gnager

  Tor Skulgam

Virus

Jeg tillater meg å være litt opptimistisk for framtida.

Om vi ikke alle er i samme båt, så viser jo dagens situasjon tydelig at vi er alle på samme planet. Vi deler på kloden vår, på naturen vår, vi har mange av de samme verdiene, vi ønsker å hjelpe hverandre og det finnes kloke mennesker som forsøker å gjøre sitt beste. Verden har også resursjer når det virkelig gjelder.

Når vi er igjennom dette,  vil vi ha fått ny kunnskap og redskaper til å ta vare på de verdiene vi deler sammen. Jeg har prøvd å si dette litt mer poetisk:

Vinternatt

  Natt

Det banka 
på døra mi i natt.
Jeg tror det kom
fra ytterdøra.
Høyt og raskt.
Flere serier med banking.

Jeg våkna brått og
forsto ikke helt hva 
jeg hadde våkna av.
Det var jo natt 
og nå var det helt stille.

Men så kjente jeg hjertet hamre
og forsto at jeg måtte stå opp.
Noen ville inn eller
trengte min hjelp.
Jeg tok på meg morgenkåpa og
gikk for å lukke opp.

Der på trappa,
i gårdagens snøfall,
sto 
mine egne fotspor 
og 
Frøs.

Sanden renner om natten

 

Illustrasjonsfoto: Hourglass

Fattig trøst. Det eneste du så var hans rygg.

Varmere enn du tror?

Hva om

Hva om ditt neste steg var ett nytt steg?

Og et langt innpust

i en ny helg?

 

 

Neste gang…

Neste gang jeg lytter, 
skal jeg nyte
musikken
som jeg fikk.

Neste gang jeg
ser
Skal jeg møte deg
i dypet av ditt
blikk.

Neste gang
jeg er i fengsel,
skal jeg puste,
å kjenne duften
av din lengsel.

Neste gang jeg
kjenner,
din hud
mot mine hender,
Skal jeg leve livet
mitt
jeg ikke kunne få.

Neste gang,
skal jeg huske,
at neste gang
er
nå.

Tor Skulgam

Livets kunst

Hvis livet var et kunstverk,
så er tankene dine
planter som vokser.
Vakre monumentale
foran huset ditt,
Som du stolt viser fram
til de som går forbi.

Hvis livet var et kunstverk
av tanker,
da var plantene i bakgården,
ugresset
som ble dumpet og glemt.
Du ville ha de gjemt,
men de vokser så altfor fort,
straks du snur deg bort.

Tropiske planter,
eksotiske
tanker,
de spesielle,
de varme, de nære,
de du tenker på og ser inni
i ditt eget hus.
De, som står i vinduskarmen
og har deg som behag.
Fordi de har sine røtter i
trange potter og
trenger at du husker dem
med vann og næring
hver eneste dag.

Hvis livet var et kunstverk
av en hage
som du ble bedt å bygge.
For å takle sorg og
smerte, og
for glede å hygge.

Ville du huske
dine egne nære?
Ville du vanne å stelle?
Ville du glemt de grådige
som vokser så altfor fort
der bak din egen port?

Eller husket
å luke?
Kjære,
Husk å luke!
Husk å velge
hva, og hvilken tanke
du vil stelle.
For livet er ditt,
og
gitt
i gave
som et kunstverk
av en hage.

Tor Skulgam