Frø som spirer i en bredere sammenheng: Livets glade underverk!

8. mars 2014 av Tor Skulgam 1 kommentar

 

Vinteren holder enda sitt grep på landskapet ute, men innendørs i vekstrommene er våren for lengst i gang. Takk og pris for det! For meg som er glad i grønt liv, kan vinteren i Nord-Norge bli litt vel lang.

Nå er det tid for produksjonstart for sommerblomster, krydderurter og hengeplanter i massevis av varianter. Noen av staudene skal vekkes til live igjen etter vinterdvalen, andre stauder skal ligge under snøen ute og vente på våren litt til. Alt av potter, jord, og økologisk næring må være på plass på bruket for en intensiv vekstsesong.

Hagepoppelrose
(Lavatera trimestris)’Ruby Regis’
fotografert 07.03.2014
Om fire-fem måneder blomstrer den.

Sommerblomstring for den ettårige hagepoppelrose
(Lavatera trimestris ‘Ruby Regis’)

Nå er altså spiringa for lengst i gang. Krydderurter, og sommerblomster som stemor, nellik, hagepoppelrose, ringblomst og mange,mange flere hever sine spirer over jordoverflata og skifter farge fra hvit til grønn straks de oppdager lyset for første gang i sitt liv. Det som skjer i akkurat dette magiske øyeblikket når planten ”ser” lyset for første gang, skal jeg skrive mer om siden. Jeg oppdaterer deg mer enn gjerne! Bare følg denne bloggen eller Skulgam gartneripå Facebook.

Frø: Frøplantenes formeringsorgan. Utviklingshistorisk sett er frøet frøemnet som er omdannet etter befruktningen. Frøet består av frøskall, groe og frøhvite.
Spireevne: Evne hos såfrø og såkorn til å spire og gi planter, undersøkes ved spireanalyser i laboratorium.

Slik definerer SNL et frø, og dets spireevne. Greit nok, men definisjonen får ikke med seg spiringens mirakel. Jeg har sådd hundretusenvis av frø, men jeg slutter aldri å undre meg over livets mysterium, når jeg tenker over hva jeg egentlig ser når spirene for første gang bryter fram fra frøskallet. På Skulgam økologiske gartneri er naturen vår læremester. I stedet for å bruke kjemisk gjødsel eller sprøyte med gift, prøver vi etterligner  naturlig prosesser så godt det lar seg gjøre. Jeg har derfor lyst å skrive litt om disse prosessene.

Morplanten leverer sine avkom i form av små frø utpå høsten. Etter x antall dager/ år registerer frøet fra sin ”søvntilstand” at det er på tide å forlate den dvaletilstanden det er i.  Enkelte frø må vente lengre enn andre. Noen frø kan bevare spireevnen i tusenvis av år. Frø av Silene stenophylla måtte vente i 32000 år før Russiske forskere hentet frøene ut fra permafrosten i Sibir og suksessfullt klarte å få de til å spire! De fleste frø klarer under ordinære forhold ikke å bevare spireevnen så lenge som dette, men det er uansett ikke særlig lurt å være alt for ivring med spiringa. Spiretidspunktet må være helt nøyaktig i forhold til miljøet rundt, ellers går det fryktelig galt. Det er ikke særlig lurt å spire seint på høsten hvis frøet er av det ett-årige slaget (sommerblomster).  De forskjellige artene har forskjellige strategier/løsninger på hvordan de skal finne dette kritiske tidspunktet. Enkelte stauder (flerårige urteaktige planter) produserer frø  som er bygd opp slik at alle frøene IKKE skal spire på samme tidspunkt. I tilfelle de første som spirer blir utsatt for uforutsette ting, (sultne dyr f.eks), er det alltid noen frø igjen som kan gjøre et nytt spireforsøk året etter. Ikke dumt ”tenkt”for et lite frø helt uten hjerne.

Temperatur, lys, fuktighet, tykkelse på frøskallet eller spirehemmende stoffer i frøet som brytes ned i et visst tempo er noen av faktorene som styrer spiringa. Men underet blir ikke mindre av den grunn! Når det først spirer, er det masse en ”baby-plante” må finne ut av i forhold til plassen og klimaet det har spirt på: Står den i sol eller skygge, vindfullt eller i le, fuktig eller tørt, varmt eller kaldt?

Stor valmuesøster (Meconopsis x sheldonii ‘Lingholm’)
fotografert på Skulgam gartneri 01.07.2009
Stor valmuesøster liker seg svært godt i Tromsøklima fordi det ligner klimaet på plantens naturlige vokseplass i Himalaya på 5000meters høyde.

Denne valmuesøsteren (Meconopsis) ble sådd allerede i fjor. Nå er årets første to blader på vei mot lyset.

Tenk bare på temperaturforskjellen en plante har i sørvendt helling på en solrik dag, kontra en plante av samme art som har vært så uheldig å blåse bort til et skyggefullt sted på nordsiden av en bergskrent. Dersom planten ikke ”forstår” hvor den vokser, og prøver å forme sin stengel og blader som om den sto på et annet sted, vil den raskt tape i konkurransen med de plantene som er bedre tilpasset nøyaktig den plassen og klimaet de står. Denne kunnskapen om forventet klima ligger kodet inn i det lille frøet! Et eksempel på slik kunnskap oversatt til menneskespråk kan være: Hvis det blåser sterkt gjentatte ganger fra nord: lag ekstra kraftig støttevev på sørsiden av stammen og send ut tre nye hovedrøtter for å stabilisere. Et annet eksempel: Dersom bladlus angriper, produser lusedrepende stoff og slå av denne prosessen når luseangrepet er over, for da trengs energien til noe helt annet. Altså: I frøet ligger kunnskap som den samme planten kanskje trenger først flere hundreår etter!

Se for deg en eikenøtt som spirer. Er den heldig, har den et over 1000-årlig liv å se fram til.  Gjennom hver eneste dag som går må den være i stand til å hente vann og næring fra jorda, regulere sin egen temperatur og fuktighet gjennom spalteåpninger, å bygge opp sin egen næring med sola som drivkraft (ikke engang de allmektige menneskene klarer det). I tillegg kommuniserer eika med sine artsfeller og andre planter i området. Denne kommunikasjon foregår både i form av lys (refleksjoner fra plantene i nærheta), i form av gasser (massekommunikasjon) den skiller ut, og evnen den har til å koble seg sammen med nabovekstenes røtter. Som ikke det er imponerende nok, kan røttene også koble seg på Mycorizziasoppene i jorda. Sopphyfene (tråder som soppen består av) i jorda sammarbeider med planten om næring og vann.  Ny forskning fra University of Western Australia viser at i tillegg til dette kan også planter allerede som frø kommunisere med naboplanter med nanomekaniske vibrasjoner! Dette klarer de selv når de blir hindret å bruke de kjente kommunikasjonsmåtene lys, kjemiske og direkte kontaktsignaler som nevnt over! Denne form for kommunikasjonen har forskerne funnet ut bidrar til at frø spirer bedre når «gode naboer» er i nærheten kontra dårlige naboer. Frø og planter er i den forstand sosiale skapninger som blir påvirket av det miljøet de er en del av, akkurat som oss.

Ingen vet vel hvorfor vi lever, men en måte å se det på er at ”Eikelivet” leves for å gi kunnskapen videre til nye eikenøtter.

Eikenøtter som igjen en gang skal finne sitt magiske spireøyeblikk, vokse og leve i hundrevis av år som del av en større helhet, før det leverer sin kunnskap videre til neste generasjon.
Gjennom generasjonens gang har all nødvendig informasjon en planteart trenger blitt stadig mer raffinert og finstemt til miljøet planten skal vokse i. Allerede før frøet spirer ligger denne kunnskapen pakket som genetisk informasjon i det lille frøet. Det er imponerende at for eksempel en ganske vanlig hengelobelia,  (Lobelia erinus pendula), kan takle så store forskjeller i klima som det er i tropisk område og videre langs hele spennet til vårt kjølige arktiske klima. Det eneste den trenger er lys, jord, næring og vann, så vil planten kvittere med en foss av levende blomster.

Selv i Tromsø kan denne lobeliaen bli opptil 50 cm lang. Ikke verst når en tenker på at plantens vellykkede spireprosess og vekst er prisgitt frøets nistepakke i form av frøhvite og den genetiske informasjonen. Alt dette er pakket så tett at det går 60.000 lobeliafrø på ett eneste gram.

I disse dager skal vi på Skulgam gartneri så 8-20 lobeliafrø pr potte. Kall det gjerne presisjonsarbeid  Om noen uker kan vi iaktta spiringens mirakel. I begynnelsen av juni er disse plantene klar til å glede ett eller flere mennesker med din fantastiske blomsterflor.

Glade mennesker  er jo helt topp. Men kanskje er passende motgang også nødvendig. Et godt liv handler i høy grad om ballanse: Ikke for mye, ikke for lite. Altså passende utfordringer, samt kunnskap nok til å takle (miljø)forandringer. Enten det er en plante, et menneske eller et annet dyr.

Noen ganger kan blomsterprakten utebli, planten hangler eller visner for til slutt å gi opp. Hva kan ha gått galt?
Planter kan bli syke, akkurat som oss. Årsak til sykdom er flere, men på samme måte som for oss øker langvarig stress mottakeligheten for sykdom. Det finnes forbausende likheter mellom planter og mennesker. Stress oppstår når en organisme (en plante, oss eller et annet dyr) utsettes for et miljø de ikke har kunnskap om, eller den blir utsatt for en endring i tilværelsen den ikke er programmert til å takle. Dette kommer jeg til å skrive mer om seinere en gang.

Har du lyst kan du skaffe deg litt praktisk erfaring med frø, spiring, jord, plantebelysning, næring, riktig temperaturregulering for plantevekst og hva som er riktig å gjøre når sykdom eller skadedyr truer?  Bli med på vårt kurs i praktisk produksjon av dine egne økologiske planter, få veiledning i prikling og potting, lær om herding av planter og økologisk bærekraftig tankegang. Kurset gir en pangstart på våren! Jeg ønsker deg velkommen til:

KURS I ØKOLOGISK PLANTEDYRKING FOR ALLE.
Ta en titt på http://www.skulgam.no/ og meld deg på.

Kurset er 15. mars og vi har plass til bare 12 kursdeltakere, så vær rask om du vil bli med!

Takk for at du tok deg tid å lese helt hit 🙂